Etterisolering

Året boligen din er bygget er den beste måten å avsløre behovet for etterisolering på.  Ofte ser man et skille på disse periodene:

• boliger før 1955
• boliger fra 1955 til 1970-tallet
• boliger bygget på 1970 til slutten av 1990 tallet

Det er viktig å være klar over at selv om boliger ble bygget innenfor disse periodene, valgte man ulike typer konstruksjon. Likevel ser man ofte visse likheter. Denne mini-guiden viser hvordan et flertall av boligene ble bygget under disse periodene og hvordan du kan etterisolere for å få best mulig effekt. Det kan være lurt å få tilstanden på din bolig sjekket av en sakkyndig før du setter i gang.

Husk at taket er den del av boligen som har størst varmetap og her er det enkelt å gjøre forbedringer.

Boliger bygd før 1955

Boliger bygd før 1955 har ofte ingen eller svært lite isolasjon. Etasjeskillene og tak er typisk fylt med spon eller leire.

Konstruksjonen viser hvordan en vegg som er bygget før 1955 normalt ser ut.

Bildet viser konstruksjon hvor Nativo Trefiberisolasjon er blåst inn i yttervggen. U-verdi 0,5 W/m2K

Konstruksjonen til venstre viser hvordan en vegg som er bygget før 1955 normalt ser ut.
Den enkleste og billigste måten å etterisolere en slik konstruksjon er å blåse inn isolasjon i ytterveggen. I bildet til høyre har vi blåst inn 100mm Hunton Nativo® Trefiberisolasjon.

Fordelen med å bruke trefibersolasjon i form av innblåsning er at du kun lager små hull i ytterveggen hvor isolasjonen blåses inn. Du sparer både tid og kostnader da du slipper å bytte kledningen. Kanskje du blir overrasket over at det ikke blir dyrere også?

Ønsker du pris på innblåsning av Nativo Trefiberisolasjon kan du ta kontakt med vårt datterselskap, Norsk Trefiberisolering. 

Hvor mye sparer du?

Besparelse per år: 30 kr/m2
I et 2 etasjers hus med 150m2 grunnflate kan du spare: 7.500 kr per år

(Utregningen har tatt utgangspunkt i en total strømkostnad på 1kr/kwh.
Eksempelet er kun et estimat. Avvik kan forekomme.)

Boliger bygd i perioden 1955-1970

Fra midten av 1950-tallet begynte man så smått å isolere, selv om det var en begrenset mengde på max 100mm. Det er stor sjanse for at denne isolasjonen er sammentrykt eller deformert noe som gjør at det oppstår mange luftlommer. Dette gjør at trekk og kulde allikevel trekker inn i konstruksjonen.

Bildet viser hvordan en vegg typisk ser ut dersom den er bygget mellom 1955-1970. Normalt ble det brukt max 10 cm med isolasjon.

Med en slik konstruksjon anbefaler vi at du forer ut med 48x48mm stående lekter med 50mm Nativo Trefiberisolasjon Plater imellom. Ytterligere utforing med 48x48mm liggende lekter med 50mm Trefiberisolasjon Plater.

Her har vi foret ut med 2 x 48x48mm lekter. Stående og liggende for kryssisolering, isolert med 2x50mm Nativo Trefiberisolasjon Plater og 25mm Hunton Vindtett. U-verdi: 0,17 W/m2K

Fordelen med en slik krysslekting er at man reduserer kuldebroene i veggen noe som vil minske energitapet. Sørg til slutt for god vindtetting med 25mm (event. 12mm) Hunton Vindtett.

Fordelen med å benytte en tykk vindtettplate er at man oppnår en ekstra tilleggsisolering, da trefiberplater gir opptil 80 % isolasjon i forhold til tykkelsen. Med andre ord, 25mm Hunton Vindtett gir 20mm ekstra isolasjon.

Hvor mye sparer du?

Besparelse per år: 35 kr/m2
I et 2 etasjers hus med 150m2 grunnflate kan du spare: 8.000 kr per år

(Utregningen har tatt utgangspunkt i en total strømkostnad på 1kr/kwh.
Eksempelet er kun et estimat. Avvik kan forekomme.)

Boliger bygd i perioden 1970-1990

På 1970 til slutten av 1990 tallet bygde man vanligvis boliger med 100-150mm isolasjon. Også her er sjansen stor for at isolasjonen er sammentrykt eller deformert og ikke fungerer optimalt.

Utsnitt av hvordan en vegg oppført på 79-90 normalt ser ut. Stort sett er det brukt 10-15cm isolasjon.

Her anbefaler vi å påfore innvendig vegg med 48x48mm lekter. Fordelen med innvendig påforing er at man kan gjøre en kontroll på dampsperren.

Her har vi foret ut veggen med 48×48 stående lekter og isolert med 50mm Nativo Trefiberisolasjon Plater. Veggen er også foret ut utvendig med 48x48mm liggende lekter og isolert med 50mm Nativo Trefiberisolasjon Plater og påført 12mm Hunton Vindtett. U-verdi 0,17 W/m2K.

Dersom dampsperren viser seg å ikke være tilstrekkelig hel, kan man enkelt utbedre denne, eventuelt legge ny dampsperre.

Utvendig har vi også påforet med 48x48mm liggende lekter. Som bildet viser har vi latt gammel Hunton Vindtett sitte igjen og isolert med 50mm Nativo Trefiberisolasjon Plater. Tilslutt har vi brukt 12mm Hunton Vindtett som vindsperre.

Hvor mye sparer du?

Besparelse per år: 35 kr/m2 I et 2 etasjers hus med 150m2 grunnflate kan du spare: 8.000 kr per år

(Utregningen har tatt utgangspunkt i en total strømkostnad på 1kr/kwh.
Eksempelet er kun et estimat. Avvik kan forekomme.)

Etterisolere tak

Taket er den delen av bygningen som har størst varmetap. Samtidig er det enkelt å gjøre forbedringer.

Etterisolering av taket reduserer ikke bare fyringsutgiftene, men minsker
samtidig uønsket snøsmelting og isdannelse på taket og gir en forbedret brannmotstand.

Hva som er den enkleste måten å etterisolere taket på må sees i forhold til hva slags
takkonstruksjon du har og hvor god fremkommelighet det er der du skal etterisolere.
Har du et åpent loft med isolering opp mot kaldt loft og god fremkommelighet kan man
enkelt legge på isolasjon i form av matter direkte på eksisterende isolasjon. I lukkede
konstruksjoner og konstruksjoner med dårlig fremkommelighet er den beste og enkleste
måten innblåsing av isolasjon. Man sikrer da god utfyllingsgrad på isolasjonen da det ofte er mye hulrom som er vanskelig å få fylt med vanlig isolering. Du vil også spare tid.